Me, me, me.

APATHY ON THE RISE, NO ONE CARES

Myndin mín
Nafn:
Staðsetning: Reykjavik, Iceland

miðvikudagur, júní 18, 2003

Djofullinn. A thessu bloggi er adaltextinn an islenzkra stafa en linkarnir i lagi... thetta var ofugt adur... :S Jaeja. Nogu fra ad segja. Utilegan var einstaklega vel heppnud med taeplega fjorutiu thatttakendum. Thvi midur var hraedilegt vangadansslys svo kalla vard a sjukrabil og saekja hana Doggu og bruna med hana i rontgen til Borgarnes. :S Hun er tho i lagi nuna, sem betur fer. A manudeginum for eg a karlmennskukvold hja karlahopi feministafelagsins, og var barasta trodid ut ur dyrum thar, gedveik stemming... for svo bara snemma ad sofa, soldid ad reyna ad losna vid thralata halsbolgu... Gerdi svo litid a thjodhatidardaginn sjalfan, for i sma biltur um Hofudborgarsvaedid (Asthildarlaus... hun var of thunn...) og saumadi svo topp fyrir utskriftina. Nu ma ekki misskilja sem svo ad eg hafi haefileika til saumaskaps (tharf enn ad kalla a mommu ef thraedingin klikkar a saumavelinni) og sest thad gloggt a afrakstrinum. Nei, astaedan var fyrst og fremst feskortur. Sem minnir mig a annad. Einstaklega slakt vit a fjarmalum, thar ed eg hefdi getad keypt alika flik fyrir laegra verd en efnid kostadi. Og hun hefdi verid klaedileg. Darnit. Jaeja, thad verdur svaka utskriftarparti a laugardeginum, hefst um half-tiu og thu ert hjartanlega velkomin/nn... sma bolla verdur i bodi en hun endist vaentanlega skammt... sjaumst!!!

0 Ummæli:

Skrifa ummæli

<< Heim